skip to main |
skip to sidebar
Det er få musikere jeg blir like gladunge av som Van Morrison. Det er nesten så det klør i hele kroppen av danselyst (ja, faktisk) og jeg må bare synge med ^^
Ellers så er praksislivet veldig flott. Har, om mulig, fått enda mer respekt for teateret og deres arbeid. De er også så utrolig snille med meg der. I dag fikk jeg en CD plate fra hun jeg fikk plassen gjennom og på denne platen var det masse bilder fra den gangen jeg og min teatergruppe spilte et stykke der i sammenheng med DUS. Var utrolig fint å se de igjen :)
Åfaen, jeg klarte å vippe skjermbildet slik at alt er rart. BAH! Hvor er dataeksperten når en trenger ham. YIKES!
Som nevnt fikk jeg meg iPhone (igjen) og denne gangen med et ganske høyt antall med Internettingstid medfulgt abonomentet. Jeg aner ikke hva det heter, men noe heter det i alle fall... Det blir slik at jeg blir sittende på Facebook og YouTube på de mest upassende tidene og selv om jeg nesten aldri får mail, så sjekker jeg den hele tiden.
Som i går! Jeg og kjære Eirin satt i kinosalen for å se "I Love You, Phillip Morris" og på siste døtid (noe alle filmer har; døtid) så dro jeg opp actionet og sjekket mailen. Jeg gikk glipp av ting!! :(((
Også på bussholdeplassen, så sjekket jeg den igjen og leste en veldig hyggelig mail og på bussen oppdaterte jeg Facebook-statusen min...
I denne saken ser jeg den fra to sider. På den ene, så er det jo fint å alltid kunne være tilgjengelig og med FB, så kan man slå ihjel tid og oppdatere seg på folkefronten.
På den andre siden, så ødelegger dette friheten. Du henger alltid fast i et eller annet nettverk. Liksom... om man skulle ta seg en tur i skogen og finner ut at man skal sette seg på en stoor stein for å spise matpakken så.... whipper man ut telefonen og sender en Twittermelding om hva en gjør...
Blæ.
Jeg vet ikke om man skal holde ved de gamle verdiene om å søke til naturen, leve et enkelt liv eller om man skal "embrace" nåtiden og innse at mennesket er ikke hva det en gang var. Vi henger i disse nettverkene og vil aldri egentlig være alene igjen.
Æsj. Jeg liker jo å være alene...
Er hos mine besteforeldre i Bergen på en liten visitt. En av de mange geniale tingene med dem er at de har utrooolig mange bøker, så i dag og i går har jeg bare sittet og stirret på bokhyllene og tørket sikkel fra munnvikene. Jeg har begynt på tre bøker her allerede, noe som egentlig er litt dumt siden jeg vet jeg ikke får tid til å lese dem ferdig.
En av bøkene jeg fant var den norske versjonen av Wuthering Heights. Prøvde å lese den engelske, som jeg har i vesken min, faktisk, men språket ble for komplisert, så jeg sparer den til en gang jeg har kommet mer inn i engelsk. MEN! Jeg fant den norske versjonen. En gammel versjon. Og begynte å lese. Elsk.
Men da jeg satt nede og snakket med farfar, så så jeg plutselig filmen, så da endte jeg opp med å se filmatiseringen av Wuthering Heights fra 1939. Tror jeg må takke Rune for at jeg klarte å se ferdig filmen. Hadde det vært et år siden, ville jeg rynket på nesen av alderen på den.
Men åh! Heathcliff var så kjekk!
Jeg tror at jeg skal lese ferdig boken, så se andre filmatiseringer. Ble virkelig tatt av historien.
Ellers har jeg fått med en iPhone jeg betalte 100 kroner for og jeg er superhappyglad i den :)
Jeg vet ikke om det er positivt eller negativt å være hyggelig mot mennesker man ikke utstår.
På den ene siden, så skal man jo helst være snille med folk, men på den andre siden... Er det ikke bare utrolig hyklersk å glise til folk man bare tenker stygt om?
I klassen fikk vi skriveoppgave og jeg skrev noe som kan virke selvbiografisk. Det er kanskje det skumleste jeg har gjort. Av alle ting i verden, så er det å utlevere meg selv jeg hater mest. Her kan man fort høre at paradokset hyler, i og med at jeg nå utleverte en sannhet om meg selv som kanskje er en smule sensitiv...
Men drit nå i det. Det kan jo hende at jeg bare lyver.
Soundtrack (i.e. sangen jeg har på hjernen): Karpe Diem - Ruter
Sitter i en SOFA og ser på Tsjarmd. Sesongavsluttning og masse drama med tidsreising og død. Vi vet alle at den uskyldige, men litt for kompliserte bi-personen må dø uansett hvor mye man vrir og vender på det. Ever predictable.
Nei, men jeg liker det, jeg. Escapist. Er hva vi gjør, vi... OH FAWK! Nå ble han drept.
Tempus fugit.
Og jeg er trøtt. Dusj? Kaffe? Venner?
Ja, høres ut som en fin lørdag.
Befinner meg i sengen med Gaga på øret og en trenende roomie i øyekroken.
Var i Sandvika i dag for å se på en oppsettning av "Trollmannen fra Oz" og gledet meg, tross det at jeg var sliten og egentlig ville krølle meg opp i sengen med den nye utgaven av Costume. Jeg og Søte Sissel toget utover og tok en utrolig unødvendig drosjetur til teateret hvor vi fant ut at det var en barneforestilling. Av barn, for barn. Hurra.
Vi satte oss i salen (det var en perfekt størrelse på en sal, ass!) og forventet ca. to timer med awkwardness, men hallo, det var jo helt genialt moro! Lo så jeg gråt og klappet med. Ungene rundt oss var helt i hundre de også og svarte til og med noen av skuespillerne.
Vil også nevne at han som spilte vakten i smaragdbyen sommer til å la høre fra seg i framtiden. Fantastisk scenetilstedeværelse!
Om ikke stykket var bra, ville det likevel være verd det. Jeg spiste muligens tre av de beste sjokoladekakestykkene ever. Og en flott bolle. Yumsers!
Annet stort som har skjedd er at jeg for første gang i mitt liv har bevisst gått inn i en sex-sjappe. Kompis skulle kjøpe en maske. Var faktisk en ganske kos plass og de hadde nydelige masker også!
Jada, så... Neida, så...Jo! Er i forfatterklasserommet og retter tekster. Finner ut at det ikke hadde vært helt bedritelig å bli lærer, så da blir det min back-up plan. Problemet er bare det at jeg ønsker kun å være lærer ved Trondheim Katedralskole, slik ståa er nå, så jeg ser for meg hauger av skuffelser i framtiden. Så lenge jeg får bli i Trondheim, er det vel greit nok.
Huff, denne plutselige forståelsen av at livet ikke kommer til å bli så ekstraordinært som man ofte liker å drømme om. Står der med pekestokken, når man ønsker seg et septer, svamp når man ønsker seg en tryllestav, halvsovende elever når man egentlig vil ha folk som ønsker å faktisk høre på hva en har å si.
Bais, nå ble jeg bare deppa. Grattis, Koalabjørn, nå har du bloggen min oppdatert! :D
