Vinter

Dæven, det er blitt vinter.

Sitter nå og leser til eksamen jeg har på lørdag. 2/3 av den kan jeg svært godt, men den siste delen (som også bidro til å gi meg strykkarakter i fjor) finner jeg ikke motivasjon til å lese. Hvilket er litt ironisk i og med at min største drøm er å bli forfatter og det som jeg leser nå er litteraturvitenskap.

Men kanskje er det sånn at forfattere ikke nødvendigvis må elske litteraturhistorie og teori, på lik måte som musikere kanskje ikke elsker musikkteori.

Det er jo interessant, så problemet ligger ikke i innholdet, heller utformingen. Jeg har nå jobbet med eksamenene mine i tre uker og jeg er heftig lei av å føle skyld for alle de sekundene jeg ikke sitter med nesen i en pensumbok. Spesielt ille var det da jeg hadde hjemmeeksamen i fonologi. På et tidspunkt så følte jeg meg nokså ferdig med oppgaven, men det var fortsatt to dager til jeg skulle levere. Åh, the agony! Jeg hatet meg selv for ikke å skrive mer, lese mer, tenke mer på oppgaven. Hjalp heller ikke at jeg begynte å lese til den neste eksamenen.

Men det er over nå, og jeg fikk B på den oppgaven, så jeg er glad.

I går hadde jeg eksamen i latin. Det er et sykt språk, ekstremt komplisert og innviklet og jeg elsker det!

Men nå er jeg snart fri fra eksaminering og pensum ut året. Da skal jeg få lest ferdig The Great Gatsby! Hurra!

On With The Night

Jeg hører nesten bare på Eddie Vedder, Marina and the Diamonds og Dylan LeBlanc.
Jeg sover skremmende mye.
Jeg skriver en del og leser The Road.
Jeg ser mye på The Simpsons.
Jeg har sett alle Emile Hirsch filmene jeg har fått tak i (som er alle utenom en)
Jeg er syk.
Jeg elsker å jobbe på Lyche, men nå er jeg ferdig for semesteret.
Jeg har skiftet til lingvistikk og går da derfor ikke lengre på tysk.
Jeg har ikke lest nok til eksamen.

Og der er en liten oppdatering fra meg.

Stearinlys

Har så lyst til å skrive noveller, men alt som kommer ut av meg er dikt.
Klarte, however, å skrive en slags.. kortnovelle? Den er på litt under en A4 side, håndskrevet og så å si hver setning begynner på "han som".

Jeg kan forstå det når folk (i.e. Kolsbjørn) sier at skriveskole er farlig for da betrakter man plutselig alt som litteratur og dømmer det ut i fra det. Men jeg skulle så sykt ønske at jeg gikk i Bø med han og Linda. Spesielt nå som jeg har så utrolig med skrivediarè. Spørs om det blir bra når jeg skal dit om to år (OM man så kommer inn). Kanskje jeg har skrevet meg inn i et hjørne hvor alt er dritt og det er umulig å komme seg ut. Èn gang var jeg Danvikforfatter, nå er jeg skribent, i framtiden blir jeg et tragisk tilfelle av ikke utgitt faenskap. Scenario jeg ikke ser som veldig usannsynlig.

Fakkawakka. Jeg må slutte å klage og begynne å dra på forelesning heller enn å skrive hele natten og sove hele dagen. Eller kanskje jeg skulle droppe ut av studiene, få meg jobb som bartender og glemme alt som heter sosialt samvær, bare for å klø tilbake på denne skrivekløen. Eller dra en McCandless, gi bort alt jeg eier og dra ut i verden med en notatblokk og penn.

Men fanget i sans og samfunn blir jeg vel sittende på Dragvoll med en fagbok og noterer ned gloser og faktasetninger heller enn pene ord og fraser.

Lengselen etter en begynnelse, frykten for en eneste slutt. Joda, jeg begynner å skjønne dette.