Livet med iPhone

Som nevnt fikk jeg meg iPhone (igjen) og denne gangen med et ganske høyt antall med Internettingstid medfulgt abonomentet. Jeg aner ikke hva det heter, men noe heter det i alle fall... Det blir slik at jeg blir sittende på Facebook og YouTube på de mest upassende tidene og selv om jeg nesten aldri får mail, så sjekker jeg den hele tiden.

Som i går! Jeg og kjære Eirin satt i kinosalen for å se "I Love You, Phillip Morris" og på siste døtid (noe alle filmer har; døtid) så dro jeg opp actionet og sjekket mailen. Jeg gikk glipp av ting!! :(((

Også på bussholdeplassen, så sjekket jeg den igjen og leste en veldig hyggelig mail og på bussen oppdaterte jeg Facebook-statusen min...

I denne saken ser jeg den fra to sider. På den ene, så er det jo fint å alltid kunne være tilgjengelig og med FB, så kan man slå ihjel tid og oppdatere seg på folkefronten.

På den andre siden, så ødelegger dette friheten. Du henger alltid fast i et eller annet nettverk. Liksom... om man skulle ta seg en tur i skogen og finner ut at man skal sette seg på en stoor stein for å spise matpakken så.... whipper man ut telefonen og sender en Twittermelding om hva en gjør...

Blæ.

Jeg vet ikke om man skal holde ved de gamle verdiene om å søke til naturen, leve et enkelt liv eller om man skal "embrace" nåtiden og innse at mennesket er ikke hva det en gang var. Vi henger i disse nettverkene og vil aldri egentlig være alene igjen.

Æsj. Jeg liker jo å være alene...