Storm og høyder

Er hos mine besteforeldre i Bergen på en liten visitt. En av de mange geniale tingene med dem er at de har utrooolig mange bøker, så i dag og i går har jeg bare sittet og stirret på bokhyllene og tørket sikkel fra munnvikene. Jeg har begynt på tre bøker her allerede, noe som egentlig er litt dumt siden jeg vet jeg ikke får tid til å lese dem ferdig.

En av bøkene jeg fant var den norske versjonen av Wuthering Heights. Prøvde å lese den engelske, som jeg har i vesken min, faktisk, men språket ble for komplisert, så jeg sparer den til en gang jeg har kommet mer inn i engelsk. MEN! Jeg fant den norske versjonen. En gammel versjon. Og begynte å lese. Elsk.

Men da jeg satt nede og snakket med farfar, så så jeg plutselig filmen, så da endte jeg opp med å se filmatiseringen av Wuthering Heights fra 1939. Tror jeg må takke Rune for at jeg klarte å se ferdig filmen. Hadde det vært et år siden, ville jeg rynket på nesen av alderen på den.

Men åh! Heathcliff var så kjekk!


Jeg tror at jeg skal lese ferdig boken, så se andre filmatiseringer. Ble virkelig tatt av historien.

Ellers har jeg fått med en iPhone jeg betalte 100 kroner for og jeg er superhappyglad i den :)